Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt / Rettshjelpsordningen – rettsstatens viktigste sikkerhetsnett

Rettshjelpsordningen må styrkes

Rettshjelp er ikke bare en viktig rettssikkerhetsgaranti, men et helt sentralt velferdsgode. 

14 organisasjoner med til sammen 390.000 medlemmer samlet seg i fjor sommer om en felles erklæring: Rettshjelpsordningen må styrkes!

Flere av de 14 organisasjonene yter selv gratis rettshjelp til publikum. En undersøkelse gjennomført høsten 2015 viser at disse organisasjonene gir gratis rettshjelp til om lag 24.000 personer i året.

Da Stortinget i 1980 vedtok rettshjelploven, var intensjonen at dette skulle være «en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.». Siden den gang har rettshjelpsordningen gradvis blitt strammet inn og svekket. Denne usosiale utviklingen fortsetter i forslaget til statsbudsjett for 2017. Politikerne tillater at økonomiske ressurser får stadig større betydning for den enkeltes evne til å ivareta sine rettigheter, også på områder med stor personlig og velferdsmessig betydning.

Dette er noen av sakene hvor våre organisasjoner har gitt gratis rettshjelp de siste årene - som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen:

  • To utenlandske arbeidstakere med dårlige norskkunnskaper fikk ikke utbetalt feriepenger fra sin tidligere arbeidsgiver. Arbeidsgiver forsøkte å overtale de to klientene til å oppgi feriepengekravet fordi selskapets økonomi var dårlig. Med Jussbuss i ryggen lyktes arbeidstakerne med å få utbetalt feriepengene de hadde rett på.
  • UNE anså en statsløs kurders forklaring å være motstridende. Etter at NOAS hadde brukt mye tid på å klargjøre et komplisert faktum for utlendingsmyndighetene, gjennomføre flere møter med tolk og utføre grundige undersøkelser av landinformasjon, fikk personen beskyttelse i Norge.
  • En arbeidstaker hadde jobbet for samme arbeidsgiver over flere år, og fått utbetalt langt lavere lønn enn vedkommende hadde krav på. Kravet mot arbeidsgiver var i hundretusenkronersklasse. Etter bistand fra Jusshjelpa i Nord-Norge ble arbeidsgiver begjært konkurs på vegne av arbeidstakeren.
  • NAV nektet en uføretrygdet kvinne med forsørgeransvar for fem barn veiledning til utfylling av søknad på Startlån fra Husbanken. NAV opplyste også kvinnen om at hun ikke ville kunne motta Startlån, da hun var uføretrygdet. FFO orienterte kvinnen om plikten NAV har til å hjelpe henne, og oppklarte også at Husbankens Startlån nettopp har uføretrygdede som målgruppe.
  • En kvinne fikk avslag på søknad om feriepenger fordi NAV hadde lagt til grunn en feilaktig forståelse av regelverket for behandling av saken. Jussformidlingen i Bergen utformet klage der den feilaktige forståelsen ble påpekt. Klagen ble tatt til følge.
  • En person med store gjeldsproblemer ble nektet forhandlingsmøte med sin største kreditor. Gatejuristen hjalp vedkommende til få avholdt et slikt møte, og kreditor gikk med på å halvere kravet. En annen kreditor gikk med på å slette gjelden helt.
  • En kvinne kontaktet Advokatforeningens Advokatvakt-tilbud, og lurte på om huseiers håndtering av en konkret sak var lovlig. Advokaten kunne raskt avklare at huseiers fremgangsmåte var i strid med regelverket, og at kvinnen hadde retten på sin side.
  • En kvinne som var utsatt for familievold over flere år, fikk likevel ikke oppnevnt bistandsadvokat. Hun oppsøkte JURK, og med JURKs hjelp fikk hun tilkjent kr. 500.000,- i voldsoffererstatning.
  • En mann søkte om å få AAP for en ny perioden, men fikk avslag. Grunnet nye medisinske opplysninger og diagnose søkte han så AAP på nytt. Dette ble innvilget, men NAV Klage mente de nye opplysningene ikke var av betydning. Innvilgelsen ble derfor kjent ugyldig. Personskadeforbundet LTN bisto i klageprosessene, som endte det med full omgjøring i trygderetten.

Dette er et utvalg eksempler på situasjoner som daglig oppstår i Norge, som har stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte – men som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen.

«Vi er svært bekymret for de økte utgiftene til rettshjelp og straffesaker» uttalte statssekretær Ove Vanebo da det 7. juni i år ble fremlagt en rapport som viser et sterkt økende saksantall på flere viktige områder som enten rettshjelpsregelverket eller regelverket ved straffesaker dekker. Vi som ser hva rettshjelp betyr for enkeltmenneskers mestring av eget liv, trygghet for egne verdier og sikring av egen velferd, synes det er uforståelig at politikerne ikke i større grad ser verdien av å bruke penger på et slikt rettsstatlig sikkerhetsnett. 

Å gi rettshjelp er å søke likhet for loven. Kun da vil rettsstaten kunne fylle sin rolle som en motvekt til de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Regjeringen bør derfor være stolte over hver krone som brukes til å gi rettshjelp til samfunnets svakeste.

Vår felles oppfordring til statsråd Anundsen, regjeringen og Stortinget er: Søk likhet for loven. Styrk rettshjelpsordningen. Utvid den til å omfatte flere saksområder. Innfør mer rettferdige egenandeler. Øk inntektsgrensene. Skryt og være stolte av de pengene dere bevilger til fri rettshjelp, slik dere skryter av andre viktige velferdsordninger. Gjør dere det, lover vi å skryte av dere!

Eirin Wilhelmsen, daglig leder i Jusshjelpa i Nord-Norge

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Petter Raaness, daglig leder i Jushjelpa i Midt-Norge

Cathrine Moksness, leder i Gatejuristen

Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Jussbuss

Hilde Valberg, landstyreleder i Personskadeforbundet LTN

Joon-Petter Rudberg, daglig leder i Jussformidlingen

John Berg-Jensen, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Marit Lomundal Sæther, styreleder i Rettspolitisk forening

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen

Sara Eline Grønvold, daglig leder i JURK

Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for Taperne

Jon Wessel-Aas, styreleder i ICJ-Norge

Les også kommentaren i Dagbladet