Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt / Hjemmebaserte tjenester – ikke så dyrt som man tror

Hjemmebaserte tjenester – ikke så dyrt som man tror

En rapport som forsker Ivar Brevik la fram på FFOs ledermøte i går viser at flesteparten av de som mottar hjemmebaserte tjenester bor i ordinære private boliger og bruker få ressurser.

- Det er tankevekkende ettersom retten til å få hjelp i eget hjem ofte ikke innfris, med den begrunnelse om at kommunen ikke har økonomi til å yte slike tjenester, sier FFOs generalsekretær Liv Arum.

De siste årene har det vært en tredobling i antall brukere av hjemmebaserte tjenester under 67 år. FFO har vært opptatt av å finne ut hvem disse nye brukerne er. Med midler fra Husbanken har vi engasjert NIBR og forsker Ivar Brevik til å undersøke dette.

Stortingsrepresentant Håkon Haugli fra Arbeiderpartiet, FFOs generalsekretær Liv Arum og forsker Ivar Brevik.

Stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen, Håkon Haugli fra Arbeidspartiet, kommenterer rapporten. Lyttende ved siden av ham sitter FFOs generalsekretær Liv Arum og forsker Ivar Brevik.

Overraskende funn

På FFOs ledermøte 11. april ble funnene til Brevik presentert. Ved å se nærmere på IPLOS-tall fra 2010 har han gjort et overraskende funn rundt disse brukerne. Mange har trodd at det er tungt hjelpetrengende funksjonshemmede og kronisk syke under 67 år som har stått bak økningen, men undersøkelsen viser at dette ikke er tilfellet.

- Den store majoriteten som mottar hjemmebaserte tjenester bor i ordinære private boliger og bruker få ressurser, kunne Brevik konstatere i sin innledning.

Rapporten viser at av brukere av hjemmebaserte tjenester mellom 18 og 66 år, bosatt i ordinære boliger, hadde 9 av 10 ikke-omfattende behov. De trenger altså kun lettere pleie.

- Vi tror denne store gruppen er personer som skrives ut av sykehus og som får oppfølging i sin kommune i en avgrenset periode. Det gir oss grunn til å antyde at samhandlingsreformen startet lenge før den ble innført, og at kommunene i mange år allerede har tatt ansvar for pasienter som sendes hjem fra sykehusene, sier Liv Arum.

Målrettede tiltak

Funnet til Brevik gjør det også mulig å tenke seg at gruppen funksjonshemmede og kronisk syke, som trenger mer omfattende pleie, er færre enn man har trodd. Og at det kan være mulig å målrette tiltak i kommunene mot disse gruppene – uten å bruke mye mer ressurser enn i dag. Det gjelder for eksempel bo- og assistansesituasjon.

Kommunene har fått mer penger

Etter presentasjonen ble rapporten kommentert av stortingsrepresentant Håkon Haugli fra Arbeiderpartiet og FFOs generalsekretær Liv Arum. Haugli startet med å berømme FFO for å sette Velferdsvalget på dagsorden. Han sa videre at rapporten viser at det gjøres mye bra ute i kommunene, og viste til at pengestrømmen til kommune har økt betydelig de siste årene.

Haugli sa også at det å leve et fullverdig liv handler om mer enn helse- og omsorgstjenester. Det handler også om å ha en bra bosituasjon. Han vil ta med seg funnene i rapporten videre i sitt arbeid som medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Mange driver en evig kamp

Liv Arum syntes rapporten er tankevekkende blant annet fordi veldig mange av de FFO representerer har dårlig erfaring med sitt møte med kommunen. Mange driver en evig kamp for å få sine rettigheter innvilget. Rapporten gir noen nyanser til kommunale innsatser som vi ikke har vært oppmerksom på, og som er nyttig å ta med seg videre.

Her kan du laste ned rapporten til Ivar Brevik (pdf).