Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt / - Jeg ville heller dø enn å overgi meg

- Jeg ville heller dø enn å overgi meg

Under borgerkrigen i Nepal ble maoisten Ram Karki truffet av en granat og hardt skadet. Først etter 45 dager fikk han behandling. I mellomtiden ble han holdt skjult for fienden hos en vertsfamilie i nærheten. Det reddet livet hans.

Den tiår lange konflikten mellom maoistene og den nepalske regjeringshæren pågikk mellom1996 og 2006. I følge nepalske myndigheter ble mer enn 16 000 mennesker drept. I 2001 tilspisset krigen seg og det var unntakstilstand. Spesielt ille var det i den østre delen av landet der Ram Karki befant seg. Han var i Bastari, og det hadde vært flere tilfeller med skuddvekslinger den skjebnesvangre dagen.

Ram Karki fra Nepal.Ram Karki har en sterk historie å fortelle fra borgerkrigen i Nepal.

Ved midnatt startet kampene for fullt mellom hans tropp og hærens soldater. De kriget hele natten, og klokken fem skjer det som endrer livet til Ram. Han blir truffet av en granat.

Under samme kamp ble mer enn 10 av vennene hans skadet, og en døde. Troppen valgte til slutt å trekke seg tilbake.

- Jeg var alvorlig skadet med granatsplinter i ryggmargen. I den desperate flukten fra fienden fraktet vennene mine meg til et hus i en landsby like utenfor jungelen. De fryktet at jeg kom til å bli drept, så jeg endte opp med å holdes skjult i dette huset i flere uker. I stedet for å få behandling på et sykehus. Vennene mine skiftet på å komme innom meg med mat, for å forbinde såret, og hjelpe meg til og fra toalettet. De sørget også for at jeg fikk sendt en beskjed til familien min om at jeg var skadet, forteller Ram.

Fienden leter etter Ram
I løpet av disse ukene opplever Ram at fienden går fra hus til hus i landsbyen. De leter etter han. Ram er forberedt på å dø. Vertsfamilien tørr ikke lenger å ha han boende hos seg i skjul og bærer han ut i jungelen. Beskjed blir gitt til Rams familie, og etter noen dager blir han hentet av sin far.

Etter å ha blitt avvist ved det lokale sykehuset kjører de videre over grensen til India. Der får Ram hjelp, først ved sykehuset i grensebyen Silguri og deretter blir han to måneder på et sykehus i Kolkata.

I India følte Ram seg trygg. Han fryktet hva som ville skje når de reise hjem igjen. Faren mente det beste ville være å overgi seg til politiet. Men det kom ikke på tale. Politiet var det samme som fienden, og Ram fryktet at de ville drepe han så fort de fikk tak i ham. Faren mente på sin side at det kunne sette andre familiemedlemmer i fare. Det viste seg at han hadde rett i dette.

Kidnapper lillesøsteren
Noen måneder senere dukker politiet opp ved familiens hus i Morang. De vet at Ram lever, og det ender med at de kidnapper lillesøsteren hans på 15 år og har henne som gissel i ti dager. Ram nekter fortsatt å overgi seg.

- Jeg er lei meg for at søsteren min måtte oppleve dette, og vil alltid føle stor skyld. Men hadde jeg overgitt meg ville de ha drept meg på stedet, sier Ram lavmælt.

Han forteller at søsteren var svært traumatisert etter hendelsen. Heldigvis går det bedre med henne nå. Hun er gift og har sin egen familie å ta vare på.

Måtte bytte navn
Selv giftet Ram seg i 2004 med kona han traff under borgerkrigen. Hun var også soldat, men ga seg med dette når datteren på 7 år meldte sin ankomst. I tillegg har de en gutt på tre år. Selv om det er lenge siden en fredsavtale ble inngått i Nepal vil han aldri glemme borgerkrigen og hvilke lidelser den brakte med seg. Ram vil alltid leve med smerter i leggen og muskelkramper. I flukten fra hæren ble han også tvunget til å skifte ut sitt opprinnelige navn med et annet.

I likhet med mange andre soldater har Ram måtte betale en høy pris for sin deltakelse i borgerkrigen. Han håper at den nye grunnloven vil gi han og andre i samme situasjon et bedre liv.

I dag er det nemlig slik at de som har fått en funksjonshemning på grunn av en krigsskade ikke får den rehabiliteringen og medisinske oppfølgingen de sårt trenger.