Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Tema / Utdanning

Skoleeier må ta ansvar for mobbing – ikke eleven!

FNs Barnekomité har uttrykt bekymring over den høye forekomsten av mobbing i norsk skole. I en høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet skriver FFO at det må settes mer søkelys på forebygging og problemløsning for å bekjempe mobbing.

Uttalelsen til FFO er et svar på departementets høringsbrev om forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov – spesialundervisning og psykososialt miljø.

På bakgrunn av Norges siste statusrapport i 2010 til FNs Barnekomité, vedtok Barnekomiteen anbefalinger når det gjelder gjennomføring av retten til utdanning. Komiteen var sterkt bekymret over den høye forekomsten av mobbing i norske skoler, og ga Norge pålegg om å videreføre og styrke tiltak for å redusere og avskaffe mobbing.

Vil ha omvendt bevisbyrde
I dag er det eleven som har ansvar for å bevise at de ikke har et godt skolemiljø eller ikke får den opplæringen de har krav på. Barneombudet skriver i sin «Bekymringsmelding» at dette ansvaret må overføres til skoleeier, det vil si kommuner eller fylkeskommuner.


Det er skoleeier som er pålagt ansvaret etter loven, og de er nærmest å dokumentere at de gjør jobben sin. En slik endring vil samsvare med det system voksne har i arbeidslivet. Det krever at en innfører omvendt bevisbyrde. Dette synet er FFO helt enig med Barneombudet i.

Frykter henleggelser
FFO tror på den preventive virkningen av erstatning og straff som det vises til i departementets høringsforslag, og vi er positive til å dele bevisbyrden for erstatningsansvar og utvide foreldelsesfristen for straffesaker. Likevel mener vi at erstatning og straff ikke vil oppnå sitt preventive formål i saker om brudd på et godt psykososialt miljø.

- Vi frykter at anmeldelser som handler om dette som regel vil ende i henleggelser, noe Barneombudets bekymringsmelding bekrefter. Konsekvensen av slike henleggelser kan bli at skolen fraskriver seg sitt ansvar, sier Idun Klette Låhne, fagsjef i FFO.

Et krav om erstatning vil ikke nå frem når årsakssammenheng mellom ansvar og skaden uansett må sannsynliggjøres.  De færreste vil sette i verk en straffeforfølgelse eller et erstatningssøksmål, mener FFO.

Preventive tiltak
- Vi mener derfor at departementet heller bør sette søkelys på forebygging og problemløsning, sier Låhne.

I sitt høringsbrev er departementet opptatt av hva som skal iverksettes etter at skaden er oppstått. FFO oppfordrer departementet til å innta en annen vinkling i sitt arbeid. Vi mener at departementet i stede bør utrede nærmere hvilke forebyggende tiltak som kan settes i verk.

Behovet for preventive tiltak fremheves også i Barneombudets «Bekymringsmelding», som ble utarbeidet på bakgrunn av intervjuer med barn.

- FFO støtter konklusjonene i denne rapporten. Vi oppfordrer departementet til å arbeide videre for at skoleeiere skal ha tilstrekkelig kompetanse slik at de kan sikre elevene et godt psykososialt miljø, avslutter FFOs fagsjef.

Her kan du lese hele høringsuttalelsen til FFO (pdf).