Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Tema / Tilgjengelighet

Veien mot universelt utformede skoler

Utilgjengelig skolegård

Opplæringsloven slår fast at alle barn har rett til å gå på sin nærskole, og et bærende prinsipp er at alle elever skal inngå i klassefellesskapet. En kartlegging fra 2013 viser likevel at 80 prosent av grunnskolene er utilgjengelige for bevegelseshemmede.

Skolene hadde betydelige fysiske barrierer slik at bevegelseshemmede elever ble utestengt. Videre viser det seg at hele 3 av 10 nybygde undervisningsbygg ikke er universelt utformet.

 - Det er et lovbrudd etter plan- og bygningsloven, det er uholdbart og bidrar til at samfunnsskapte barrierer opprettholdes, sier Cato Lie, seniorrådgiver i FFO. 

«Det er lovbrudd etter plan- og bygningsloven, det er uholdbart og bidrar til at samfunnsskapte barrierer opprettholdes» 

Artikkel 24 i FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne fastslår at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til utdanning og et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer.
-Norge har forpliktet seg til å sikre at retten til inkluderende utdanning og et tilgjengelig læringsmiljø sikres. At skolene ikke er tilgjengelige for alle, fører til at elever blir ekskludert fra nærskolen og deltagelse i det lokale fellesskapet, sier Lie.
 

En inkluderende skole er en skole der alle barn har sin naturlige plass i en vanlig klasse. Dette er grunnleggende for at elever med funksjonsnedsettelse skal være likestilt i skolen, og senere kunne leve et likestilt liv med samme muligheter for jobb, bolig, fritid og levekår som andre.  

-For disse elevene handler det om universell utforming, individuell tilrettelegging, tilrettelegging av undervisning og pensum, og undervisning sammen med klassen som hovedregel. Når segregerte ordninger velges, må det være fordi det er til elevens beste, både faglig og sosialt, sier Lie. 


Universell utforming er lønnsomt

Universell utforming av grunnskolen lønner seg. Det viser en samfunnsøkonomisk analyse som nylig ble lagt fram av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Utredningen er gjennomført av Oslo Economics og Vista utredning. Analysen bygger på Veikartet Universelt Utformet nærskole 2030, som viser hvordan målet kan nås gjennom en systematisk og trinnvis gjennomføring av tiltak.

Skolen er både en undervisningsarena, en arbeidsplass og en viktig møteplass i nærmiljøet. Den samfunnsøkonomiske analysen viser entydig positive nyttevirkninger. Det er sannsynlig at nytten overstiger kostnadene og anbefalingen er at veikartet gjennomføres. 

I Jeløya-erklæringen står det at regjeringen vil arbeide videre med et universelt utformet samfunn, og spesielt prioritere skoler og undervisningsbygg. 

-Veikartet og den samfunnsøkonomiske analysen viser at det er mulig å nå målet om universell utforming av grunnskolen innen 2030 dersom den politiske viljen er til stede, sier Lie.
 

Nytt Samarbeidsutvalg for veikart skole

Sentrale brukerorganisasjoner har etablert et Samarbeidsutvalg for oppfølging av veikart for universell utforming av skolen. Samarbeidsutvalget er et uformelt forum hvor aktører fra det sivile samfunn jobber for at de foreslåtte aktivitetene i veikartet gjennomføres etter planen.  

Aktører som er aktive i samarbeidsutvalget er:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Norges Handikapforbund (NHF)
Unge Funksjonshemmede
Norges Handikapforbund Ungdom (NHFU)
HLF Hørselshemmedes Landsforbund
Norges Blindeforbund (NBF)

 

Ønsker økt kunnskap om status og strategi for veikartarbeidet

Samarbeidsutvalget ønsker å gjennomføre en konferanse for å stake ut den videre kursen for oppfølging av veikart for universell utforming av grunnskolen innen 2030. Målet med konferansen er
å bidra til økt kunnskap om status for arbeidet med universell utforming av grunnskoler blant aktuelle aktører, samt å utarbeide en strategi for hvordan organisasjoner i Samarbeidsutvalget kan bidra mest mulig effektivt og målrettet i det videre arbeidet for universell utforming av grunnskolen innen 2030.

Arrangementet skal være en dialogkonferanse for relevante aktører innen universell utforming av grunnskolen. Dialogen skal munne ut i en strategi for hvordan organisasjoner i Samarbeidsutvalget kan bidra mest mulig effektivt og målrettet i det videre arbeidet med oppfølging av veikartet for universell utforming av grunnskolen.

Utgangspunktet for dialogen er:
-       Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-2019 (BLD)
-       Rapport: Handlingsrom for et universelt utformet samfunn (Bufdir)
-       Veikart universelt utformet nærskole 2030 (Bufdir)
-       Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030 (Oslo    Economics)

Cato Lie, FFOs seniorrådgiver på området universell utforming, vil lede arbeidet med arrangementet og strategien, med bistand fra alle organisasjoner som deltar i Samarbeidsutvalget og FFOs sekretariat.