Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

FFO Hordaland

Kontaktinformasjon

FFO Hordaland

Vestre Strømkaien 7-9, 3.etasje

5008 BERGEN

Org.nr.: 971349050 

Åpningstid: man-fredag kl. 08.30-16.00

Postadresse:

Vestre Strømkaien 7, 5008 BERGEN

Telefon:
55 59 68 00/ 55 59 68 02 / 94 48 79 08

Referat fra temamøte om Samhanlingsreformen

20.september var det temamøte om Samhandlingsreformen. En liten, men engasjert gjeng møtte opp for å høre Berit Therese Larsen fra FFO sentralt snakke om Samhandlingstemaer som: Hva er den? Hva har den å si for oss? Hva sier forskningen? Hvorfor er det viktig med kommunale FFO og kommunale råd?

Styreleder i FFO Hordaland, Malvin Ågotnes, innledet møtet og påpekte at Samhandlingsreformen setter nye både økonomiske og faglige krav til kommunene og sykehusene de skal samarbeide med. Siden reformen går noe parallelt med tendensen til å slå sammen små kommuner til støre, kan reformen føre til at det blir lettere å etabler kommune-FFO?

Berit Therese Larsen har jobba 15 år i FFO, 12 år med universell utforming og de siste 3 med habilitering og rehabilitering.

Samhandlingsreformen er på en måte bare såvidt begynt, på den annen side er reformen (2012-2015) også snart over. Reformen innebærer en oppgaveforskyving fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Målet er at det skal være/bli bedre overganger mellom nivåene, smidigere pasientforløp, mer koordinering og bedre brukermedvirkning.

Kommunene har altså fått større oppgaver, men har de i praksis også fått mer kompetanse og bedre kapasitet til å følge opp oppgavene de er pålagt?

FFO var med i planleggingsfasen av reformen og hadde forventinger til at den skulle bedre habilitering og rehabilitering, spesielt for de mer kroniske og sammensatte behov.

Det blei brukt både juridiske og økonomiske virkemidler - men evauluering viser at tiltak som ikke ble fulgt av penger, heller ikke ble fulgt opp. Kommunene varierer veldig i forhold til hvordan de har fulgt opp - tjenestene er ikke godt nok utbygd over alt. og det skjer fortsatt brudd i behandlingsforløp. Kommunene kan straffes økonomisk dersom de ikke tar imot utskrivingsklare pasienter, men ikke alt sanksjoneres.

Det var en forutsetning at spesialisthelsetjenesten skulle veilede kommunene - dette er imidlertid lite etablert. Det var også forutsetning at kommunene skulle bygge Lærings- og mestringstilbud i tillegg til Frisklivssentraler, det som ofte skjer er at alle tilbudene i praksis er Friskliv. Positive erfaring fra reformen er at Friskliv ofte fungerer godt, og mange kommuner har opprettet sårbehandlingssteder. HelseMidt er noe bedre enn resten av landet.

Mye fungerer enda ikke. Det mest graverende er at de med sjeldne tilstander har vanskeligere for å komme til spesialisthelsetjenesten enn før. Det er også et stort forbedringspotensiale på sammensatte diagnoser. Det er også negativt at alle må innlegges via legevakt. Oppholdene på sykehuset er kortere, det stiller større krav til effektiv behandling når pasienten først er på sykehuset. Mye kan tyde på at kompetansen og kvaliteten ikke er på plass i mange kommuner - selv i HelseMidt er det for mange reinnleggelser og for mange sendes direkte hjem, istedet for å komme innom en kommunal tjeneste/senter. Overgangen mellom sykehus og hjem fungerer ofte dårlig, og de som sendes direkte hjem har ofte dårligere progresjon enn de som er innom en kommunal tjeneste. Brukermedvirkningen er ikke blitt bedre enn før- det gjenstår reell medvirkning fra pasientens ståsted, selv om det er lovpålagt. Psykiatrien er foreløpig ikke innbefattet i sanksjonene for å ikke ta imot pasienter fra spesialisthelsetjenesten, og denne gruppa oppleves som litt "glemt". FFO foreslår at brukere i psykisk helsevern i større grad bør få "brukerstyrte senger", altså at de selv kan bestemme om de skal reinnlegges, dette har vist seg å ha god effekt på behandlingsforløpet.

Anders Grimsmø ved NTNU (forskning på MidtNorge) påpeker at partene som skal samarbeide ikke er likeverdige - sykehusene kommer ut som den dominerende parten, til tross for at de nå sparer penger på tidlig hjemsending av pasienter. Avtalene mellom sykehus og kommuner er ofte generelle og derfor litt intetsigende, ofte glemmes også brukermedvirkning i disse avtalene. De skrøpeligste pasientene risikerer dårlige overganger. De som får rehabilitering i kommunene rapporterer gode resultater. For eldre kan mye gjøres for gruppa friske pensjonister - spesielt lett styrketrening er viktig for å bedre helsa og utsette behovet for å få omfattende pleie.

Konklusjon:

Reformen gjør at kommunene bruker spesialisthelsetjenesten mindre, det er større grad av interkommunalt samarbeid om legevakt, Frisklivssentral og akutte sengeposter og kommuner med god økonomi klarer seg bedre.

FFO anbefaler: Koordinator i sykehus og kommuner, mer bruk av Individuell Plan, reell brukermedvirkning, bedre ivaretaking av pårørende og mer læring og mestring (ikke bare Frisklivssentraler). Framtidsdiskusjoner kan tyde på at tendensen kommunene overtar stadig mer oppgaver fra fylkeskommunene og NAV fylke; "Oppgavemeldinga" foreslå at framtidas kommuner kan drive habilitering/rehabiliterng, Varig Tilrettelagt Arbeid, hjelpemidler, boligtilpasningstilskudd og tannhelsetjeneste inkludert spesialister. Stortingsmelding 26 melder at framtidas helsetjeneste vil bli mer teambasert for sammensatte lidelser, mer ledelsesutvikling, bedre registre og IKT-systemer. En gjennomføring av kommunesammenslåinger vil kanskje gjøre det lettere å drive/starte opp kommunale FFO, men også større kommuner er avhengige av godt samarbeid med sykehusene og smidig organisering.