Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

FFOs program / Utdanning

Utdanning

 

FFO vil arbeide for at alle får reelt utbytte av skole og ut­danning på alle nivåer og områder.

En skole tilpasset eleven?

Skolen skal være for alle, der tilgjengelighet, likeverd og tilpasset opplæring er kjernen i skolehverdagen. Dette stiller store krav til innretningen av utdanningssystemet. Det handler om å ha like muligheter til opplæring, uavhengig av evner og forutsetninger. En tilpasset opplæring forplikter læreren, rektor og skoleeier til å ta ansvar for hver enkelt elev i undervisningen og skolehverdagen. Skolen er en viktig fellesarena der elevene skal lære å bli sosiale, inkluderende og empatiske mennesker.

Det er et tankekors at selv om det i skolen jobbes systematisk med tilpasset opplæring, går ikke andelen elever som får spesialundervisning ned. Uten at det er hjemmel for det i opplæringsloven, opplever flere elever å bli tatt ut av den ordinære undervisningen til langvarige og permanente segregerte opplegg. Det er også praksis at svake elever fritas fra nasjonale prøver Det er fortsatt mange utfordringer før vi har en skole for alle der alle elever får tilpasset opplæring i tråd med sine individuelle behov.

Skolen er i tillegg elevens viktigste sosiale arene. Derfor må skolen være bevisst på å ivareta barn og unge som sliter med eget selvbilde, sosial tilpasning eller psykiske utfordringer. For å sikre en god læringssituasjon for alle, må skoleeier påse at det er nødvendig kompetanse i skolen til å møte elevers ulike behov, det gjelder også når de lever med ulike diagnoser og funksjonshemninger.

Retten til spesialundervisning 

Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av spesialundervisningen i skolen trekker fram at fylkesmennene får tilbakemeldinger på at barn får avslag på spesialundervisning på grunn av kommunens økonomi. Å vise til sviktende økonomi er i strid med lovverket og FFO mener det må få konsekvenser for kommuner når de bryter loven. Rapporten viser også at saksbehandlingstiden i PP-tjenesten er for lang og at det ikke lages gode nok opplegg for spesialundervisningen. I tillegg får foreldre sjelden vite hvor og hvordan de kan klage på vedtak som er fattet, hvis de ikke er fornøyde. Dette viser at skoleeiere svikter på flere kritiske områder. Den som betaler prisen er eleven, og særlig elever med særskilte behov.

Skolen må ivareta elevenes rettssikkerhet

Undervisningen i norsk skole skal etter opplæringsloven basere seg på tilpasset opplæring. Det fremgår ikke av lov eller forskrift hva som ligger i prinsippet om tilpasset opplæring, og dette kan ikke brukes som en individuell rettighet for den enkelte elev. Selv om kommunene har en klar plikt på utdanningsområdet, er det i dag til dels uklare grenser mellom prinsippet om tilpasset undervisning, retten til spesialundervisning, krav til elevens skolemiljø og plikten til individuell tilrettelegging i skolen etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Å bruke individuell opplæringsplan (IOP)og individuell opplærings- og deltagelsesplan (IODP) som verktøy for å sikre gjennomføringen av gode opplæringsløp, er helt sentralt for elever som er avhengig av å få tilpasset og tilrettelagt opplæring.

Manglende kompetanse i forvaltningslovens krav til saksbehandling truer rettssikkerheten for mange som har behov for spesiell tilrettelegging. For funksjonshemmede er alle overganger en utfordring. Det gjelder overgangen fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til videregående skole og for overgangen fra utdanning til arbeid I oppfølgingen av den enkelte elev er det helt vesentlig å ha oppmerksomhet på overgangene i utdanningsløpet.

Rett til fornyet opplæring

Voksne med ervervede språkvansker, kognitive kommunikasjonsvansker og syn- og hørselsvansker har rett til fornyet opplæring i grunnleggende ferdigheter. Opplæringen krever spesialpedagogisk kompetanse og de fleste vil være omfattet av retten til spesialundervisning. Dessverre er tilbudet i de fleste kommuner mangelfullt og variabelt. Det hindrer mennesker som opplever å miste ferdigheter som følge av skade å få det opplæringstilbudet de har rett til og behov for.

 For at disse tilbudene skal være godt tilpasset den enkeltes behov, kreves det spesialkompetanse og tverrfaglig samarbeid i kommunene. Der kommunene selv ikke har kompetansen, må det innhentes nødvendig hjelp og bistand i Statped eller andre fagmiljøer. 

Funksjonshemmede i høyere utdanning

Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet. Jo høyere utdanning, desto bedre mulighet for arbeid. For funksjonshemmede er det dokumentert at utdanningseffekten er enda større. Å legge forholdene godt til rette for at flere funksjonshemmede gjennomfører et studium er derfor et viktig innsatsområde.

FFO er også opptatt av å synliggjøre funksjonshemmede studenters erfaringer i høyere utdanning. Det er behov for å få dokumentert lærestedenes tilretteleggingspraksis og studentenes erfaringer med denne. Dette kan dokumenteres gjennom forskning og evalueringer. Levekårsundersøkelsen for studenter må utvides slik at den også inkluderer levekårene til studenter med funksjonshemning og kronisk sykdom. 

FFOs program for 2014 - 2015 ble vedtatt på FFOs Kongress 24. november 2013

Du kan laste ned programmet i sin helhet under Dokumenter og rapporter.