Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Forside / Aktuelt

Hvem skal prioriteres i helsevesenet?

Illustrasjonsbilde

12. november la Nordheimutvalget fram sin utredning om prioritering av helsetjenesten. Dette var også tema under den årlige konferansen i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.

Prioriteringsutvalget har vært ledet av professor Ole Frithjof Norheim.

Utvalget la fram fire prinsipper for god prioritering:

  1. Prioriteringer bør bidra til «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt»
  2. Prioriteringer bør følge av klare kriterier
  3. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning
  4. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett av effektive virkemidler

I tillegg la utvalget fram tre nye og oppdaterte prioriteringskriterier.

  1. Helsegevinst: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst og annen relevant velferdsgevinst fra tiltaket
  2. Ressursbruk: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på
  3. Helsetap: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet hos den eller de som får helsegevinst
  4. Målet for utvalget er å både skape flest mulig gode leveår og å sikre at disse blir rettferdig fordelt. Rettferdig fordeling av gode leveår bygger på likebehandling og vektlegger særlig gode leveår som tilfaller de dårligst stilte.

Les hele utredningen, NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten.

Kommentarer fra FFO

Under den årlige konferansen i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten fikk generalsekretær i FFO, Liv Arum, anledning til å kommentere utredningen.

Arum roste utvalget for et godt utgangspunkt for diskusjon.

- Kanskje skal vi pålegge hverandre en felles forpliktelse slik at debatten ikke bidrar til engstelse hos folk for at de ikke skal få god behandling når de er syke. For det er ikke det som diskuteres, sa Arum.

- Søkelyset må stå på kronikerne

Arum pekte på at det fort skapes et skeivt bilde av debatten om prioritering fordi problemstillingene som enkelt løftes frem i media, i stor grad handler om dyr behandling og dyre medisiner. Det er et paradoks når kostnadene til medisiner utgjør under 1 % av utgiftene i norsk helsetjeneste.

- Utvalget problematiserer at det er pasienter som systematisk taper i dag. Det er bra de løfter fram dette perspektivet. Det finnes pasienter som skulle fått en helt annen behandling både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Jeg ønsker at søkelyset skal stå på kronikergruppene og pasienter som lever med helsetap i det videre arbeidet med utredningen. Skal behandlingstilbudet til kronikere og folk som lever med store helsetap ivaretas, er det mange innsatser som må endres i helsetjenesten, sa Arum.

Les også Liv Arums blogginnlegg på Dagens Medisin om Bruken av kvalitetsjusterte leveår (QALY) i prioriteringsvurderinger i helsetjenesten, som ble publisert tidligere i år.